Uteplass - platting - veranda - terrasse - altan - utsikt

Hvem drømmer ikke om fine uteplasser som dette der lange sommerkvelder kan nytes, men hva heter disse uteplassene egentlig?

Her skal vi gå igjennom hva forskjellen mellom terrasse, platting, balkong, veranda og altan er, og om dette er søknadspliktig. Noen ting kan man sette opp på egenhånd uten å søke, og andre ting må man bruke ansvarlige foretak for å sette opp.

 

Platting

Vi begynner med platting. Dette er enkle trekonstruksjoner lagt direkte på bakken eller med lave fundamenter. Betegnelsen platting benyttes om terrasser som ikke på noe punkt er høyere enn 0,5 m over ferdig planert terreng.

 

Er platting søknadspliktig?

En platting inngår ikke i begrepet «tiltak» i Plan – og bygningsloven, og er derfor unntatt søknadsplikt.

Plandelen i loven er likevel aktuell, så det må avklares om plattingen er i tråd med planbestemmelsene for eiendommen.

Dersom man setter opp en platting og det viser seg at det ikke er i henhold til planbestemmelsene, kan kommunen pålegge deg å rive plattingen.

 

Terrasse

Terrasse kommer fra det latinske ordet terra som betyr jord.

Direktoratet for byggkvalitet definerer en terrasse som: «planert avsats for uteopphold, med eller uten platting, og med direkte atkomst til terreng, ikke overbygd.».

Dersom konstruksjonen er høyere enn 0,5 meter over ferdig planert terreng, benyttes betegnelsen terrasse. En terrasse må ikke forveksles med veranda eller balkong.

 

Terrasser unntatt søknadsplikt

Etter 1. mai 2021 er det gjort unntak fra søknadsplikt for terrasser som er forbundet med bygning. Du slipper dermed å søke dersom:

  • Terrassen er i tråd med planbestemmelsene for eiendommen (byggegrenser, utnyttelsesgrad, osv). Dersom det søkes om dispensasjon, og søknaden innvilges, kreves det ikke byggesøknad.
  • Terrassen hensyntar tillatelser som tidligere er gitt for eiendommen.
  • Terrassen er forbundet med bygning.
  • Terrassen ikke på noe punkt er høyere enn 1,0 meter over terrenget.
  • Terrassen ikke stikker lenger ut fra bygningens fasadeliv enn 4,0 meter.
  • Rekkverket ikke er høyere enn 1,2 meter målt fra terrassegulvet.
  • Terrassen ikke er overbygget.
  • Avstanden til nabogrensen er minst 1,0 meter

Selv om din terrasse oppfyller disse kravene, er det viktig å sjekke reguleringsbestemmelsene for din tomt. Det kan være bestemmelser der som gjør at man ikke kan bygge terrassen uten å søke. Som tiltakshaver er man selv ansvarlig for at alle lover og regler blir fulgt.

 

Terrasser som tiltakshaver kan søke om selv

Skal du bygge en terrasse som ikke tilfredsstiller kriteriene nevnt over, må terrassen omsøkes til kommunen. For frittstående terrasser opp til 70 m2 BYA og for terrasser som tilbygg opp til 50 m2 BYA kan tiltakshaver selv søke.

En slik terrasse vil inngå i beregningen av bebygd areal (BYA), men kun for de deler som stikker høyere enn 0,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng rundt terrassen.

Vedleggene til byggesøknaden for slike terrasser kan variere noe, men bør som regel inneholde:

  • Følgebrev
  • Søknad om tillatelser til tiltak uten ansvarsrett
  • Opplysninger gitt i nabovarsel, kvittering for nabovarsling og nabovarsler
  • Situasjonskart med tiltak inntegnet
  • plantegning, snitt og fasadetegninger (les mer om krav til tegninger her)
  • Estetisk redegjørelse

Terrassen er begrenset av bestemmelsene i både lover og forskrifter, samt de lokale bestemmelsene for eiendommen.

Det betyr at du må sjekke blant annet:

  • Bestemmelsene for eiendommen, blant annet utnyttelsesgraden. Ny utnyttelsesgrad må beregnes.
  • Minste avstand fra terrassen til eiendomsgrense.
  • Minste avstand fra terrasse til veg, sjø og sporveier.

Selv om man kan stå for prosjektet selv, kan det være lurt å benytte seg av profesjonelle foretak om man ikke er helt sikker på alle lover og regler i forbindelse med byggesøknad, tegninger, prosjektering og utførelse.

 

Terrasser som krever ansvarlige foretak

Skal du bygge en frittstående terrasse over 70 m2 BYA eller terrasse som tilbygg over 50 m2 vil terrassen være søknadspliktig med krav til ansvarlig foretak. Det betyr at man i utgangspunktet må overlate byggesøknad, prosjektering og utførelse til kvalifiserte foretak.

Men dersom terrassen vil tilhøre din egen enebolig eller fritidsbolig, vil du kunne søke om personlig ansvarsrett som selvbygger.
Som selvbygger kan man også hente inn hjelp fra profesjonelle aktører dersom tiden ikke strekker til, eller om man er usikker på regelverket rundt byggeprosessen.

Innholdet i byggesøknader for slike terrasser kan variere noe, men regel er det disse vedleggene man må sende inn:

 

Balkong

En balkong er en utkraget bygningsdel som er festet i gulvbjelkene mellom etasjene eller festet med konsoller. Utkraget betyr at det ikke er understøttet.

Balkonger er alltid søknadspliktig, med krav til ansvarlige foretak. Man kan eventuelt søke om å være selvbygger.

Innholdet i byggesøknader for balkonger kan variere noe, men regel er det disse vedleggene man må sende inn:

  • Følgebrev
  • Søknad om tillatelse til tiltak
  • Opplysninger om tiltakets ytre rammer
  • Opplysninger gitt i nabovarsel, kvittering for nabovarsling og nabovarsler
  • Situasjonskart med tiltak inntegnet
  • plantegning, snitt og fasadetegninger (les mer om krav til tegninger her)
  • Estetisk redegjørelse
  • Gjennomføringsplan
  • Erklæring om ansvarsretter + samsvarserklæringer

 

Altan

Altan kommer fra det latinske navnet altus som betyr høy. Ordet brukes om en uteplass som er løftet i høyden. En altan er understøttet av søyler, garasje, eller boligrom og har ikke tak. Så det vi normalt kalles takterrasse er egentlig en takaltan.

En altan er alltid søknadspliktig, og man må bruke ansvarlige foretak. Man kan eventuelt søke om å være selvbygger.

 

Veranda

En veranda er nesten det samme som en altan, men en veranda er overbygget. En veranda er et utvendig oppholdsrom hvor det kan være flere tette vegger eller glassvegger.

Verandaer kan være i alle etasjer og den har vanligvis adkomst fra innsiden av boligen. Moderne blokker som har uteplass langs hele fasaden og svalganger vil med denne definisjonen kalles verandaer. Da disse rommene er uterom begrenset av vegger mot naboene og etasjedekkene.

 

Trenger du bistand til ditt byggeprosjekt, eller lurer du på om ditt prosjekt er søknadspliktig? Vi kan hjelpe deg med ditt prosjekt helt fra planlegging til ferdigattest. Ta kontakt her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *